Historien om

«Fienden på Innsiden!»

PTSD – svært mange sykdommers mor!

Da jeg våknet idag tidlig var jeg ikke i stand til å rette ut fingrene mine og smertene i albue-leddene var forferdelig vonde!

Gjennom de siste fire (4) månedene har jeg merket en gradvis vondere form form for ledd-smerter overalt i kroppen.  En noe annerledes smerte enn hva jeg ellers har blitt vant med siden høsten 2012 da tidligere kristne venner, med Magnar Kongestøl i spissen, rett og slett stjal selskapet mitt mens jeg var på ferie.  Et «overgrep» som for meg ble et slikt traumatisk sjokk at jeg ble påført lidelsen C-PTSD.

Jeg husker godt da jeg noen få måneder etter å ha fått denne diagnosen, etter å ha blitt undersøkt av eksperter i Ukraine og Russland, besøkte min gode venn og lege i Trondheim.  Vi spiste lunsj sammen og han leste gjennom den engelske oversettelsen av de papirene jeg fått bl.a. fra en klinikk utenfor Moskva i Russland.  Etter å ha studert papirene ga han uttrykk for hvor imponert han var over detaljene i rapporten og hvor grundig de hadde gått til verks.  Deretter så han på meg og sa:

«Vi er flere leger som gjerne omtaler PTSD som de mange sykdommers mor!»

Det han med andre ord sa til meg den gangen var at PTSD kunne utløse mange andre sykdommer hos et menneske. Men lite ante jeg da at dette også kunne inkludere den potensielt alvorlig ledd-gikt sykdommen.  En sykdom jeg forøvrig var meget godt kjemt med mange år tidligere da jeg giftet meg en kvinne som led av denne sykdommen.  Men at jeg, etter at jeg hadde passert 70 års grensen, også skulle bli plaget av den samme syk-dommen, det hadde jeg aldri engang tenkt meg.

Jeg oppholder meg når dette skrives igjen på et lite billig hotell-rom i Ukraina.  Og i slutten av forrige uke gikk jeg inn i en periode med et av de mest alvorlige PTSD angrepene jeg har opplevd så langt.  Det var som om det meste av de problemene du kan knytte til C-PTSD kom i en samlet tropp på en gang:  Kropps-smerter over alt, – betydelige problemer med svimmelhet, – redsel og stor frykt, –  ekstrem ensomhets-følelse osv.  Og alt dette førte til en voldsom depresjon.

Jeg opplevde virkelig at jeg var i «helvete på jord»!

Men i går formiddag våknet og skulle gå på toalettet ble jeg først bare sittende på senge-kanten mens rommet gikk rundt og rundt.  Svimmelheten var voldsom.  Det var imidlertid midt i dette at jeg oppdaget det:  Fingrene på hendene mine, spesielt på høyre-hånden, ville ikke rette seg ut!  Og da jeg forsøkte å hjelpe dem utløste det store smerter!  Jeg hadde jo mange ganger tidigere opplevd smerter i hendene og fingrene, – men ikke på denne måten!

Dette var første gangen, mens jeg satt der på sengekanten, at leddgikt kom til meg i tankene.  Nå var det alt for mye som minnet meg på denne sykdommen.  Men var det en forbindelse mellom C-PTSD og leddgikt?  Jeg kjente på svimmelheten igjen, og reiste meg forsiktig opp.  Nå gikk det mye bedre og et par minutter senere var jeg i gang med morgenstellet på badet.

Senere den samme dagen gjorde jeg litt «research» ved å Google problemet.  Og det fikk meget raskt å få det bekreftet.  Spesielt i forbindelse med C-PTSD var det often en klar forbindelse.  Min lidelse var virkelig «mange sykdommers mor» og kunne også føre til alvorlig leddgikt!

Da dette ble bekreftet brøt jeg sammen i gråt igjen.  Dette ble som dråpen som førte til at det rant over kanten!  Her befant jeg meg helt alene på et lite hotellrom i Ukraina, – så godt som ingen, ikke engang fra min egen familie, hadde de siste årene gjort noe forsøk på å vise at de var interessert i mitt velbefinnende.  ENSOMHETEN ble en total og fryktelig vond følelse.  Dermed mistet jeg kontrollen over bitterheten også og ropte ut til Gud og enhver som kunne høre hvor til de grader GALT det var at de skyldige, med Magnar Kongestøl i spissen, ikke tok noe som helst ansvar!!

Når jeg går på gaten og uheldigvis kommer til å dytte borti en annen person, så sier jeg UNNSKYLD!  Men i dette brutalt alvorlige tilfellet, der et menneskes liv gjennom mange år har blitt så til de grader knust og ødelagt, finner ikke de skyldige, som f.eks. Magnar Kongestøl, en gang i sitt hjerte å si, – 

«Unnskyld Helge!»

Og disse personene kaller seg for kristne?  Hva slags råtten «kristen nestekjærlighet» er dette!?  Fy til rakkeren!!  Jeg har blitt syk av dere, – nå blir jeg kvalm også.

La meg avslutte med et par spørsmål:

  1. Hvordan kan du Magnar Kongestøl, som er den hovedskyldige i denne forferdelige situasjonen, hvordan kan du sove om natten når du VET hva dine handlinger har ført til av smerter, fortvilelse og et totalt ødelagt liv for et av dine medmennesker?  Hvordan kan du leve med deg selv 100% uten å ta noe ansvar?
  1. Og til dere andre kristne som kjenner meg og som har fått kunnskap om situasjonen, hvorfor gir de aller fleste av dere meg følelsen av at jeg og min forferdelige situasjon helst bør «kostes under teppet»?  Hvorfor er dere ikke modige nok til å forstå og stå sammen med meg i denne tragiske situasjonen.  En kristen bror som jeg diskuterte dette med for et år siden fortalte meg om en norsk menighet der en kvinne var blitt voldtatt av en mann i menigheten.  Ledelsen ønsket ikke politiet inn i bildet og historien skulle for all del kostes under teppet og glemmes.  Det er nøyaktig det samme som nå skjer meg meg og min situasjon.

Jeg er så forferdelig skuffet, – jeg er så fortvilt over hvordan jeg opplever dette.  Beklager å måtte si det, – men dette er en «kristendom» jeg overhodet ikke vil ha noe med å gjøre!

Men, til tross for dette, hvis noen som leser dette kanskje skulle bli litt inspirert til å hjelpe, besøk denne websiden og se så om det er noe du kan gjøre:

http://fienden-innsiden.net/PTSD