Historien om

«Fienden på Innsiden!»

Heldigvis ikke en hjerne-SKADE som har gjort meg GAL!

Men, denne ALVORLIGE SKADENS innvirkning på hvordan jeg fungerer (eller IKKE fungerer) bringer meg til fortvilt gråt alt for ofte!

Og slik har det vært i 9 lange, vonde, forferdelige år nå.  Da en ekspert på C-PTSD forklarte dette for meg i et online Zoom møte jeg hadde med vedkommende, ble jeg først redd. SKADE på hjernen?  Det høres jo unektelig alvorlig ut.  Og hvis jeg virkelig må leve med alle de problemene denne skaden har gitt og gir meg, – så er det alene mer enn nok GOD grunn til å bli virkelig fortvilt.  Jeg husker at jeg «googlet» emnet like etter at jeg ble fortalt dette og fant bl.a. denne artikkelen:

https://medium.com/what-to-do-about-everything/complex-ptsd-c-ptsd-and-how-it-damages-the-brain-628639c8d6ac

Og her kunne jeg lese, fritt oversatt til norsk omtrent følgende:

«Flere gjentatte traumatiske opplevelser etter hverandre (gjennom flere år) kan føre til en permanent skade som fører til en forandring i hvordan hjernen reagerer på og behandler mottatt informasjon.»

Det er viktig at du forstår følgende:  Grunnen til at jeg skriver boken «Fienden På Innsiden» er fordi jeg har flere traumatiske opplevelser med «kristne forretnings-forbindelser» og ikke minst med norske myndigheter.  Det er mer enn nok med tildels sjokkerende fakta om hvordan f.eks. norske myndigheter behandler en av sine borgere og det er også dette boken min handler om.

Men alt dette, – ble først utløst i meg da Magnar Kongestøl og andre tidligere kristne venner gjennomførte sitt overgrep mot meg høsten 2012.

Hvordan opplever så jeg denne «permanente skaden» i min hjerne?

Svaret er:  På de forskjelligste måte ut fra forskjellige situasjoner.  Men den gjennom-gående standard reaksjonen er at hjernen kan reagere med totalt å 100% blokkere meg fra å gjøre det som normalt er nødvendig i en gitt situasjon! 

Faktum er, i dette øyeblikk da jeg skal forsøke å beskrive dette så føler jeg sterkt at hjernen begynner å motarbeide meg.   Som om den nekter meg å nærme meg dette emnet. Det føles som en usynlig hånd som fysisk stopper meg,  Umulig å slippe fri fra! Og når jeg et par ganger forsøkte å presse meg gjennom, – så begynte jeg bare å gråte. Dette er en del av den forferdelige lidelsen C-PTSD.  Og alt dette blir spesielt vanskelig og smertefullt å leve med når du lever livet ditt totalt alene!  Ingen å snakke med, – ingen som støtter deg eller hjelper med noe som helst.

—————————-

Jeg måtte ta en pause, men la meg forsøke igjen:  Og dette er et eksempel som plager meg på flere plan.  En tidligere meget god kristen venn tok kontakt med meg i en e-post der han på en for meg skuffende, overraskende måte antok at jeg hadde lurt en annen person for penger.  Riktignok med et spørsmålstegn.  Men måten han skrev dette på ble for meg et angrep på min person. (Noe jeg overhodet ikke med min C-PTSD ikke er i stand til å takle på noen som helst fornuftig måte!). Og mitt svar tilbake til han, – etter at jeg i flere døgn hadde forsøkt og forsøkt, (den usynlige kraftige hånden holdt meg tilbake) ble dessverre et angrep fra meg til han.

Og dermed endte dette i en for meg totalt fastslått situasjon.  Jeg klarte ikke å nærme meg han eller den andre personen som hadde med denne situasjonen å gjøre.  Han sendte meg meldinger på Messenger der han klart ga uttrykk for hva han mente om meg, – og til slutt måtte jeg bare stenge vedkommende fra i det hele tatt å ta kontakt med meg!

Men nå, noen få år og måneder etter at dette skjedde, har jeg noen ganger mareritt om denne historien om natten, og enhver liten bit i hverdagen som kan minne meg om denne personen og hele denne sterkt beklagelige situasjonen gir meg sterke C-PTSD reaksjoner.

La meg for ordens skyld nevne at jeg selvfølgelig ALDRI har lurt verken den personen som er en del av denne historien eller noen andre for penger.  Ikke en eneste krone!  Og det SKUFFER meg voldsomt hvor raskt en kristen person er til å hoppe på en slik historie.

Jeg kunne ellers nevne flere 10-talls andre eksempler på hvordan denne hjerne-skaden totalt hindrer meg fra å gjøre det jeg bør gjøre i en situasjon, og som mange ganger fører til ytterligere skade på meg som person og mitt omdømme.  Jeg er imidlertid ikke mentalt klar til å dele de stygge detaljene i noen av de mange andre eksemplene enda.  I boken «Fienden På Innsiden» kommer jeg imidlertid mye mer inn på detaljene i noen av de styggeste historiene i sammenheng med dette.

Alt dette samtidig med at den den personen som er DIREKTE SKYLDIG mer enn noen annen for hele denne tragedien, Magnar Kongestøl, nekter å ta noen som helst ansvar. Han lyver om sannheten og har ikke en gang vært mann nok til å si: «Unnskyld Helge!»

PS:  Et lite eksempel til:  I fjord, (2020) var jeg i en periode entusiastisk involvert i et online inntekts-prosjekt startet og bakket opp av en multi-milliardær fra Sør-Korea.  I sentrum at dette konseptet var det en helt ny digital krypto-valuta med en særdeles lovende fremtid og et eksepsjonelt verdi-stignings potensial i løpet av et halvt års tid.  Året 2020 ble imidlertid avsluttet uten at den indikerte verdistigningen fant sted, mest fordi endel andre viktige deler av prosjektet ikke ble gjennomført slik selskapet klart hadde indikert ville skje.  Jeg var imidlertid, til tross for min kamp med C-PTSD i stand til å bringe inn ganske mange personer til dette prosjektet, mange av dem med investeringer på US$1.000,- eller mer.  Noen investerte til og med $5.000,- og $10.000,- i noen få tilfeller.

Da vi hadde kommet et par måneder inn i 2021 og løftene ikke ble innfridd, ble dette for meg et spesielt negativ og skadelig opplevelse.  Årsaken til at jeg har fått den forferdelige lidelsen C-PTSD er jo nettopp en serie ekstremt negative opplevelser knyttet til forretning, den siste i September 2012 som ble den utløsende opplevelsen.  Problemet med C-PTST er, som jeg har forsøkt å beskrive over, at den som lider og kjemper med lidelsen får et ekstremt vanskelig, for ikke å si umulig forhold til negative opplevelser.  Og som et resultat av dette ble det totalt UMULIG for meg å tenke på eller nærme meg prosjektet fra Sør-Korea.  Bare det å lese om landet Sør-Korea i en helt annen sammenheng ga meg veldige negative reaksjoner.

Jeg kan ikke forvente at folk flest skal forstå noe av dette.  Men uansett er det et VIRKELIG og fryktelig smertefullt problem for meg!  Og så, like etter at jeg for 5 timer siden hadde satt meg ned for å spise en kylling middag, kom det inn i en lang og omstendig melding på Messenger på telefonen min fra en ellers hyggelig kar fra Haugesund som jeg har kjent i svært mange år.  Han og flere av hans forbindelser hadde investert flere tusen dollar i dette prosjektet.  Og meldingen gikk ut på at han nå hadde fått en rekke MEGET negative, alvorlige anklager mot meg fra de han hadde bragt inn i dette prosjektet og at situasjonen var blitt meget vanskelig og uholdbar.  Hans forbindelser ville ikke ha noe mer med meg å gjøre!

Jeg satt der ved bordet og leste, klarte ikke en gang å lese mer enn halvparten, dene indre reaksjonen i meg ble voldsom!  Jeg måtte ta meg kraftig sammen for ikke å begynne å gråte ved et lite enkelt restaurantbord i full offentlighet.  Tårene rant, jeg tørket dem bort, slo av telefonen.

Etter hvert fikk jeg en VOLDSOM hodepine, – men klarte etter hvert å avslutte måltidet og kom tilbake til det jeg kan kalle “hjem” akkurat nå.  Men resten av denne kvelden ble totalt ødelagt.  Andre ting jeg hadde lovet andre å gjøre ble en umulig oppgave for meg.  Så begynte jeg å gråte igjen.  Denne gangen privat bak en lukket dør heldigvis.  Alt jeg klarte å tenke på var mine tidligere “kristne venner” med Magnar Kongestøl i spissen som var ansvarlig for alt dette!

Heldigvis ser det ut til fra informasjon jeg har mottatt at det Sør-Koreanske prosjektet kommer tilbake på banen med full styrke neste måned, og at fremtiden (til tross for forsinkelsen og problemene) ser meget lovende ut for de som har investert i dette.