Historien om

«Fienden på Innsiden!»

MANGE uker i et forferdelig C-PTSD helvete!

Det definitivt verste C-PTSD angrepet i mitt liv, så langt, er kanskje etter mange uker på retur.

Hvis du tror de vet eller forstår hva ensomhet innebærer, da tror jeg du tar feil.  En ting er å være ensom i ditt ellers normale liv.  En helt annen ting er å være ensom, 100% alene når du gjennom mange uker sliter og slåss med et forferdelig langvarig C-PTSD angrep! Du har ingen å snakke med, – og ingen av de du skriver til og ber om at de tar kontakt så du får noen å snakke med noen bryr seg nok til å gjøre det!  

Tenk deg da videre når denne personen er et menneske som tidligere ble TVUNGET til å “flykte” fra Norge fordi kampen med NAV ble for mye og NAV nektet ham den minste-pensjonen alle andre har krav på!  Han kjempet med NAV ved hjelp av advokat og det hele, men ble til slutt veldig syk og havnet på sykehus i Moss kun som et resultat av denne kampen.  Og til slutt ble det UMULIG for han å overleve i Norge med de ca. 9.000 kronene han fikk utbetalt pr. måned.

Som du sikkert har forstått så er den personen jeg nettopp skrev om meg selv.  Og i denne blogg-posten vil jeg forsøke å beskrive endel opplevelser relatert til de nevnte “mange uker i et forferdelig C-PTSD helvete!”  Men først, jeg blir bare nødt til å gi uttrykk for noe av det jeg tenker, mener og sterkt føler etter de “helvete-ukene” som jeg nå håper jeg nå får ha liggende bak for denne gang.

  • Jeg er så til de grader fryktelig skuffet over 98% av det jeg har hatt av “kristne venner” som jeg mer og mer føler har vendt meg ryggen.  Det er vel mye enklere og mer behagelig for dem enn det ville være å forsøke å forstå og samtidig måtte ta stilling til den FORFERDELIGE handlingen og store uretten noen av deres “kristne brødre” gjorde seg skyldig i og som førte til at jeg havnet i den forferdelige livs-situasjonen jeg har vært i de siste 9 årene av mitt liv!  Og jeg snakker nå først og fremst om ‘kristne brødre” som har kjent til denne historien i like mange år som jeg FORTVILT har kjempet med de forferdelige helse-skadelige resultatene fra den samme historien!
  • Jeg har i stigende grad følt og ment at de som nekter å “ta stilling”, – som nekter å åpent stå frem mot det onde i denne tragiske historien, gjør seg selv medskyldige på en måte.   Jeg har flere ganger bruker ordet “voldtekt” i forbindelse med hvordan jeg opplevde det som skjedde i september måned 2012.  Og til tross for kritikk fra noen av dere, står jeg 100% ved dette ordet!  Først og fremst fordi SKADENE , smertene og sårene etter “voldtekten” er minst like alvorlig, hvis ikke mye mer alvorlig enn det vi vanligvis forstår ved bruk av ordet “voldtekt”.  Hvis du ikke er enig i dette, eller i stand til å forstå alvoret i dette, så se til svingende til å skaffe deg forståelse for hvor DJEVELSK vondt og vanskelig det kan være å leve med C-PTSD.  JEG er nå en EKSPERT på dette emnet!  Hva vet og forstår DU?  Mest sannsynlig ikke en gang 5% av det jeg som ekspert forstår bedre enn de fleste andre som et resultat av at jeg ble tvunget til å leve i nesten 10 år med denne FORFERDELIGE lidelsen!
  • Når jeg skriver dette nå er jeg en person som etter et mange uker langt C-PTSD angrep som er meget sliten.  De fleste av de forferdelige symptomene med gråt, smerter og STOR redsel som jeg har levd med gjennom dette siste angrepet de siste ukene, er der fremdeles, men mer i “bakgrunnen” nå.  Jeg er bokstavelig talt livredd for å bli utsatt for et nytt slikt angrep og MÅ nå på en eller annen måte få løst finansieringen av nødvendig hjelp og behandling som vil koste opp mot 20.000 US dollar!

Leste du dette nå Magnar Kongestøl eller noen av de andre som er blandt de ansvarlige her?  Som f.eks. du Jan Ernst Gabrielsen?  Du har også skyld og ansvar her!  Det var nettopp DU som under vårt møte i Riga i August måned 2012 nektet å bli med på min plan (på eieren av selskapet sin plan) og truet med å trekke deg hvis du/dere ikke fikk det som dere ville.  Jeg var dermed i min spesielle situasjon den gangen tvunget opp i et umulig hjørne og hadde ikke noe annet valt enn å godta det DU/dere ville!  Lite ante og forstod jeg da at dette “valget” også inkluderte at mitt selskap, eller mer korrekt INNHOLDET i selskapet mitt, rett og ble stjålet fra meg kun litt over 2 uker senere.

Dette førte så til et så stort og alvorlig sjokk for meg, at jeg fikk lidelsen C-PTSD som et resultat.  Og nå vil jeg så forsøke å beskrive hvilket helvete på jord de siste ukens liv har vært takket være det siste C-PTSD angrepet jeg ble utsatt for.

Hendelsen som utløste C-PTSD angrepet denne gangen:

Det er viktig å forstå at C-PTSD, som står for Complex Post Traumatisk Stress Dysfunksjon, er en lidelse som kommer etter det vi kan kalle en serie traumatiske hendelser.  I mitt tilfelle en serie traumatiske opplevelser med norske myndigheter , men som også inkluderte å bli stukket i ryggen med den berømte KNIVEN av andre “kristne brødre” gjennom årene 1984 til 2007.  Jeg har derfor tre slike “stukket i ryggen” opplevelser der kniven ble holdt i hånden av “kristne brødre”.  Og i tillegg til dette forferdelige opplevelser med norsk politi, med norske skattemyndigheter og til sist med NAV.  Det “overgrepet” som fant sted i begynnelsen av september måned 2012 ledet av Magnar Kongestøl ble således den hendelsen som UTLØSTE C-PTSD hos meg.  Og som jeg siden har slitt og slåss med praktisk talt hver eneste dag i snart 10 år!

Felles for alle disse hendelsene er at det har hatt med forretning å gjøre.  Du kan allerede nå lese endel om dette i boken “Fienden På Innsiden” som på forsiden har et bilde av et kirkebygg eller menighets-hus, samt av Det Norske Storting.  Når du leser dette skal totalt 6 av bokens 22 kapiteler være lagt ut under linken “Les Boken Her” på websiden:  http://fienden-innsiden.net .  Jeg forsøker nå å skrive ferdig flere kapitler som blir lagt ut på denne websiden snart.

Og så til den hendelsen som utløste mitt siste og definitivt mest langvarige C-PTSD angrep.  I Juli måned ble jeg introdusert for en enkel liten inntektsmulighet på internett som jeg etter endel undersøkelser, bl.a. Skype møte med grunnleggerne, valgte å bli med på.  Og det ble omgående en suksess!  Dette førte så til at en liten gruppe andre personer jeg kjente også ble med på dette etter en forsiktig anbefaling fra meg.  Men så en tidlig morgen i begynnelsen av August måned våknet jeg en dag til nyheten om at grunnleggerne hadde stjålet alt av penger og forsvunnet til Mexico.  Det handlet om ca. 5 millioner US dollar og både jeg og de 7 – 8 personene som ble med basert på min anbefaling, samt tusenvis av andre personer over hele verden, tapte alt vi hadde av penger i dette prosjektet.

Sammenlignet med alle de andre langt mer alvorlige traumatiske opplevelser jeg har hatt siden 1984 og til den siste forferdelige og livs-ødeleggende opplevelsen i September 2012 som utløste min C-PTSD lidelse, var dette egentlig ikke spesielt alvorlig i det hele tatt.  Men, – det skulle vise seg å være mer enn alvorlig nok som en “trigger” til det som ble et 6 – 7 uker langt PTSD angrep i kroppen min som bokstavelig talt gjorde meg så godt som totalt “ubrukelig” i nesten 2 måneder!

La meg også forklare om noe som jeg nesten er redd for å si eller skrive i full offentlighet:  På grunn av min C-PTSD fikk jeg også en ganske alvorlig SKADE på hjernen min.   Intet holder meg tilbake for i samme åndedrag å si:  Magnar Kongestøl, ikke bare har du gjort livet mitt til en helvete de siste 9 – 10 årene, men DU har også skadet hjernen min! 

Hvordan er det i det hele tatt mulig for deg å kalle deg en “kristen” når du vet at du har gjort dette!?  Samtidig med at du blokkerer telefonen din for anrop fra min telefon? Samtidig med at jeg vet at du LYVER blankt om sannheten om hele denne forferdelige historien!?  Hvordan kan du leve med deg selv når du VET at du har totalt ødelagt et annet menneskes liv, antagelig for resten av denne personens liv på denne jorden?

Grunnen til at jeg skriver “er nesten redd for å skrive om denne skaden” er selvfølgelig fordi folk overhodet ikke er i stand til å forstå dette, og fordi noen da kanskje tror jeg har blitt gal eller noe i den retning!

Så, hvordan opplevde jeg på denne bakgrunnen dette siste skremmende angrepet?

Detaljer fra mine 6 – 7 uker i C-PTSD helvete:

Som allerede nevnt, det begynte med den morgenen jeg fikk nyheten om at eierne av et krypto konsept jeg og en liten håndfull andre vare med på, hadde tømt kontoene for over 5 millioner dollar og angivelig gjemt seg bort i Mexico et sted.  Den dagen ble først en veldig tung dag for meg og jeg opplevde ekstra mye smerter over alt i kroppen.

Men så begynte problemene med en hjerne som ikke fungerte, en hjerne som nektet å spille på lag med meg!  Hver gang jeg forsøkte å nærme meg problemet, fordi jeg bl.a. burde snakke med de andre om dette, nektet hjernen å bli med.  Jeg ble livredd bare jeg begynte å tenke på det!  Så redd at jeg svettet!  Jeg begynte å gråte ukontrollert.

Og deretter ble de neste dagene og ukene som et liv i en fremmed verden, en verden der jeg for det meste ikke en gang var bevisst på hvor jeg var!  Når jeg sitter og skal skrive dette er det som å tenke på en eller annen mørk, trist beksvart tunnel jeg hadde reist gjennom.  Hjernen min koblet meg vekk fra det meste av virkeligheten!

Det jeg kan huske fra denne tunnel-reisen nå er bl.a. dette:

  • STORE problemer med å tenke.
  • Husker ikke hva jeg skal gjøre i mange sammenhenger.  Navn på personer er umulig å huske!
  • Redd for å gå på Facebook.
  • Livredd for å sjekke e-posten min.
  • Flere enn normalt mareritt om natten.
  • Gråt mye og ofte hele tiden.
  • Dager uten å stå opp fra sengen. Ønsket bare å sove.
  • Tvang meg selv til å betale for rommet mitt, kastet opp etterpå!
  • Lå alene i sengen og ropte og gråt til Gud, – men ingen svarte!
  • Forsøkte å ringe noen, men hjernen min gjorde det UMULIG!
  • Sår og blod på leggene.
  • Forferdelig mange og meget smertefulle krampe-angrep!

Dette siste av mine alt for mange 10-talls alvorlige C-PTSD begynte å “trekke seg tilbake” for 10 – 12 dager siden.  Men dette angrepet var nok, p.g.a. hvor lenge det varte, det mest forferdelige og mest alvorlige angrepet jeg har opplevd de siste 9 – 10 årene.  Jeg håper det har “trekt seg tilbake” fordi akkurat nå når jeg skriver dette kl. 14:07 søndag den 3. oktober 2021 ligger jeg fremdeles i sengen.  Var så veldig svimmel igjen etter at jeg våknet for noen få timer siden og da er sengen det eneste stedet for meg.

Men alt dette er din eller deres skyld Magnar Kongestøl og Jan Ernst Gabrielsen.  Med Magnar klart i ledelsen har dere begge det fulle og hele ansvar for alt det jeg har beskrevet over og mye, mye mer.  Dere har kort og godt totalt ødelagt et menneskes liv!  Hvordan får dere dette til å stemme med deres “kristne tro”?

Min livs-situasjon er intet mindre enn DRAMATISK!  Jeg er totalt alene, har INGEN å snakke med.  I mitt liv er den “kristne nestekjærligheten” totalt ikke eksisterende og oppleves som det totalt falsum!

Og til slutt:  Den totale mangelen på interesse og engasjement fra andre kristne når det gjelder denne forferdelige historien gjør at jeg må konkludere med at de fleste av dere er medskyldige!

Bare innrøm det:  Noen av dere, og spesielt du Magnar Kongestøl, ser vel helst at jeg bare avgår ved døden under et av de mange C-PTSD angrepene!  Da er du Magnar kvitt meg og mine “angrep” på deg.  Og dere andre, som bare helst har sett at hele saken kunne kostes under teppet for godt, får ønsket deres oppfylt.  

Men så lenge jeg fortsatt lever og er tvunget til å leve med denne djevelske lidelsen og den absolutt FORFERDELIGE livssituasjonen jeg befinner meg i, så kan jeg kun love deg/dere en ting:

Mine angrep vil ikke bare fortsette, jeg vil kjempe for å finne nye og mer effektive måter å kjempe denne kampen på.

Jeg gråter igjen nå!!  Ukontrollert!!  Og det eneste noen av dere fordømte “kristne” kan si til meg i den sammenhengen er:

Helge, nå må du ta deg sammen!

Er det noe rart jeg blir kvalm og kaster opp? Dette er nemlig ord jeg noen ganger har fått høre fra noen av dere!