Jeg stiller spørsmålet med sorg og smerte: Er “den kristne nestekjærligheten like “fake” som “fake media”?
Det er fryktelig vanskelig og hva som oppleves som en uendelig og ulidelig utfordring å leve med C-PTSD. (Complex Post Traumatisk Stress Dysfunksjon), en forferdelig lidelse påført meg av tidligere kristne venner og forretningspartnere! Hvilket er hva websiden https://fienden-innsiden.net og boken jeg skriver “Fienden På Innsiden” handler om. Men det kanskje verste med dette er ikke alle helseproblemene, men i stedet den totale mangel på forståelse og det faktum et jeg er tvunget til å leve absolutt alene med alt dette. INGEN å snakke med om dette, ingen som viser at de bryr seg.
Noen ganger blir dette så ille at jeg simpelthen ikke klarer det! Jeg bare må ha noen å snakke med! Jeg blir gal av ensomhet og ingen som svarer meg! Hvis jeg virkelig skulle beskrive enkelte av de totalt mentale sammenbruddene dette har forårsaket hos meg flere ganger, blir det umulig for meg å gjøre det uten at jeg samtidig helt sikkert også bidrar til å ødelegge mitt eget image, den oppfatningen mange har av meg. Men oppriktig talt, – på nåværende tidspunkt “driter jeg” totalt i hva andre måtte tro og mene om meg! Det er uansett nok løgn, “rykter” og nedsettende meninger om meg som har kommet ut av denne forferdelige situasjonen. Mye av det skapt og distribuert av tidligere “kristne venner” som ikke en gang bryr seg med å sjekke med meg, og langt i fra å snakke med meg.
De siste 2 -3 ukene har jeg igjen hatt noen av disse totale sammenbruddene sent på kvelden eller midt på natten. Det er gjerne da det er verst og aller vanskeligst. Jeg gråter som et barn, jeg roper på Gud, men får ikke svar! Jeg ringer og jeg skriver i STOR fortvilelse til kristne som ikke kjenner meg. Nesten alle kristne jeg kjenner har jeg dessverre gitt opp. Jeg har forsøkt å ta kontakt med kristne menigheter i Norge samt en av de kristne TV stasjonene. Jeg ber på mine knær om hjelp! Jeg ROPER på hjelp! Jeg har brukt skriftlige meldinger på Messenger, og jeg har lagt igjen lyd/tale meldinger. Flere ganger har jeg kun klart å gråte i stor fortvilelse!! Jeg ser at meldingene blir lest og hørt på. MEN INGEN BRYR SEG MED Å KOMME TILBAKE TIL MEG! Alt jeg ønsker meg er noen å snakke med som ikke angriper meg! En eller annen som kan lytte og forsøke å forstå.
Jeg stopper der og vil komme med langt flere detaljer om hvordan kjente og ukjente kristne og kristne menigheter bare vender meg ryggen i boken jeg skriver “Fienden På Innsiden“.
En stor del av problemet er kanskje at de aller fleste ikke har peiling på hvor fryktelig ALVORLIG lidelsen C-PTSD faktisk er! Men i så fall må det jo bety at de ikke tror meg? Jeg har jo etter min mening gjort en STOR jobb med å forklare og beskrive lidelsen min gjennom mange år nå. Mine tidligere kristne venner og de fleste andre “kristne” tror altså at jeg er en løgner når det gjelder alt det jeg i forferdelige detaljer har beskrevet på websiden https://fienden-innsiden.net og i boken min som også kan leses der.
Jeg blir dessverre bare mer og mer så forferdelig skuffet, og tildels sjokkert over de som kaller seg for “kristne”! Det at de ikke bryr seg med å forstå, at de ikke tar seg tid til a forsøke seg å sette seg inn i fakta omkring denne kritisk alvorlige situasjonen! Men dessverre, det ser ikke ut til at slike kristne finnes!?
“Den kristne nestekjærligheten“, – var den også kun som en slags “fake love” på linje med “fake media”?
Nei da, – jeg vet at den finnes, men hvis kristenheten er som en “høystakk” er personen med ekte kristen nestekjærlighet like vanskelig å finne som “nåla i den høystakken”! Men et par – tre slike “nåler i høystakken” har stått frem i løπet av de 9 årene som har gått. Som f.eks. en eldre kvinne i en liten sørlandsby som ut av intet, da jeg var i en desperat økonomisk situasjon sendte meg utrolige 5.000 kroner!! Jeg får tårer i øynene når jeg skriver dette nå.
Nå har de som er skyldige i handlingen som påførte meg C-PTSD forlengst passert grensen for hvor dette har gått fra i beste fall en GROVT UAKTSOMT handling til en absolutt KRIMINELL HANDLING som førte til et knust og ødelagt menneskeliv!
Det er selvfølgelig bare min oppriktige mening. Men DU har ingen rett til å protestere på denne uttalelsen fra meg. Ganske enkelt fordi:
- DU har ikke levd en eneste dag, eller en eneste natt med C-PTSD!
- DU har ikke noen forståelse for hvor “djevelsk” vanskelig og smertefullt det kan være å leve med C-PTSD!
- DU har (håper jeg) aldri opplevd å få KNIVEN STUKKET I RYGGEN DIN av dine “kristne venner”! Ikke bare EN gang, men ved tre (3) forskjellige anledninger gjennom et langt liv.
- Og endelig, DU har ikke blitt tvunget til å forlate ditt fedreland, DU har et trygt hjem der du kan bo og du har mest sannsynlig en kjærlig familie rundt deg. Og det i tillegg til at vi er midt oppe i Covid-19 situasjonen hvilket ikke gjør ting lettere!
Pr. idag er det KUN JEG som vet og forstår alt av de gjennom 9 år med forferdelige konsekvenser den handlingen fikk for meg og andre, en handling som mine tidligere kristne venner er 100% ansvarlig for og som fant sted i september måned 2012.
Hvis du i din bil sterkt uaktsomt kjører over en person på veien med det resultat at vedkommende blir liggende igjen sterkt skadet i veikanten, ja da er det en UAKTSOM handling. Men hvis du vet at du gjorde det, og deretter bare kjører videre, da blir det helt soleklart en KRIMINELL HANDLING!
Magnar Kongestøl, – det er først og fremst DU som er den hovedansvarlige her! Det var DU som “kjørte over meg” og det var og er DU som aldri har lagt to pinner i kors for å hjelpe etterpå. Til tross for at jeg har skrevet og fortalt deg det meste i forferdelige detaljer. Hvis dette var min rettssal så er du nå, – etter alle de tapene og skadene som har skjedd i de ni (9) forferdelige årene etterpå, – kjent skyldig i en KRIMINELL handling som har påført et annet menneske store skader for resten av hans liv.
Til alle andre som leser dette avslutter jeg med følgende ord: HVORFOR er det så forferdelig vanskelig, for meg ser det ut til å være umulig, å finne ET MEDMENNESKE som jeg kan få snakke med. Et menneske som hjelpe meg ved bl.a. å LYTTE og forsøke å forstå og deretter hjelpe meg på andre måter også?
Jeg er så FORFERDELIG syk og klar av gjennom ni (9) lange år, år så forferdelige at de kan knapt beskrives, å måtte stå 100% alene hvert eneste minutt av alle døgns 24 timer! Jeg orker ikke dette mer! Orker ikke å leve med gråten i halsen hver eneste dag, og med tårer som renner hver eneste sene kveld og natt!!
Har begynt å få en sterkt følelse av at jeg skal avlives med total stillhet, ved at ingen vil snakke om denne forferdelige historien og at ingen vil snakke MED meg om denne forferdelige historien!
