Historien om

«Fienden på Innsiden!»

Total kollaps på gaten i “Old City” Riga i Latvia!

Jeg kollapset på gaten i Old City i Riga, Latvia!

Denne delen av min blogg i forbindelse med websiden «Fienden-Innsiden.net” vil jeg forsøke å bruke til å skrive, om ikke daglige, så regelmessig rapporter om min daglige kamp med lidelsen C-PTSD. (Complex Post Traumatisk Stress Dysfunksjon).  Dette har vært en forferdelig kamp siden høsten 2012 og har dessverre ikke blitt bedre.  Sannheten er nok at det jevnt over har blitt verre og dermed mer vanskelig å leve med.

Jeg begynner med å gå litt tilbake i tid, kanskje opp mot 18 måneder tilbake i tid, før jeg så bringer deg inn i situasjonen med hvordan jeg opplever denne kampen i dag.  Og mitt første tilbakeblikk blir til datoen den 4. Mars 2021.

For andre gang i løpet av de siste 14 månedene hadde jeg havnet i en ubehagelig og totalt innestengt livssituasjon takket være Covid-19.  Den første gangen var i Ukraine 2020 der jeg ble tvunget til å oppholde meg på et billig lite hotell-rom i byen Nikolaev i Ukraine fra den 18. Mars til og med den 25 oktober 2020 p.g.a. Covid-19 situasjonen.  Omstendigheten og historien knyttet til dette oppholdet blir beskrevet og fortalt i et eget kapittel i boken «Fienden På Innsiden».  I slutten av oktober kom jeg meg imidlertid tilbake til Norge hvor jeg ikke har bodd de siste 13 årene nå.  Etter å ha reist litt rundt og bodd hos gode venner i flere forskjellige byer i mitt gamle fedreland, fikk jeg den 18. Desember endelig muligheten til å reise ut av landet igjen med det formål å bosette meg en stund på Kypros.  Men planen gikk ut på først å reise til Riga i Latvia der jeg har et par venner fra den tiden jeg bodde der, – og så den 26. Desember fly direkte fra Riga til Kypros.

Allerede dagen etter ankomst til Riga fikk jeg imidlertid beskjed fra Kypros om at der var nå samfunnet under en meget streng og total Covid-19 lock-down.  Og rådet til meg var å ikke finne på å reise dit nå.  Dermed endte jeg nok en gang i en situasjon der jeg ble tvunget til å bo på billige hotell-rom, som heldigvis er og var meget billige i Riga på dette tidspunktet.  Med unntak av endel matbutikker osv. var absolutt alt ellers stengt i Riga.  Byens sentrum og spesielt Old City var ellers et meget dødt område. Jeg skal ikke legge skjul på at ensomheten som innestengt på et lite hotell-rom ble i kombinasjon med C-PTSD lidelsen meget vanskelig å leve med!  Og jeg opplevde at de forskjellige problemene knyttet til PTSD som f.eks. smerter i kroppen, til tider betydelig svimmelhet og redsel for enkle ting, ble betydelig verre.

En dag, jeg tror det på ettermiddagen den 4. Mars hadde jeg vært ute for å kjøpe inn litt å spise og drikke.  Jeg gikk alene på veien tilbake til hotellet og plutselig fikk jeg et smerte-angrep som jeg opplevde som et slags lyn-nedslag i kroppen min!  Det var så voldsomt at jeg mistet bevisstheten i noen få sekunder og kollapset midt på gaten i Old City.

Det kom ganske raskt et par andre mennesker bort til meg og for andre gang opplevde jeg å se opp i ansiktene tilhørende mennesker jeg ikke kjente.  Jeg forstod lite av det som ble sagt, – men klarte ved egen maskin å komme meg på føttene, fikk plukket opp plastposen med mat og drikke jeg hadde kjøpt, – kostet av meg litt på klærne og forsøkte så på en normal måte å gå videre på veien tilbake til hotellet.  Det var imidlertid ikke lett, – kroppen føltes helt nummen og smertene satt fremdeles i kroppen.

Da jeg kom utenfor hotell-resepsjonen husker jeg at jeg tenkte….nå må jeg forsøke å se mest mulig normal ut når jeg går inn og forbi dem bort til heisen.  Selvfølgelig vet jeg ikke om dette lykkes eller ikke, men jeg trakk et lite lettelsens sukk da heis-døren lukket seg foran meg der jeg stod inn i heisen.  Og få minutter senere låste jeg meg inn på det lille rommet mitt, fikk låst døren bak meg og sank sammen på gulvet i ukontrollerbar gråt!

Ukontrollerbar gråt?  Et dessverre alt for kjent begrep for meg siden mine tidligere «kristne venner» med Magnar Kongestøl i spissen handlet på en måte som førte til at jeg ble påført den forferdelige lidelsen C-PTSD høsten 2012.  Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg gjennom disse 9 -10 årene har sittet sammen med venner og til og med brutt ut i latter sammen med dem, samtidig med at jeg på innsiden følte at et nytt PTSD-angrep var på gang.  Ingen kunne se det på meg.  På utsiden var jeg normalt, en person som lo og hadde det «hyggelig» sammen med venner.  Men en liten time senere, – mens jeg først i bilen på veien hjem måtte kjempe for ikke å bryte sammen, og så endelig fikk låst døren bak meg i den lille leiligheten jeg bodde i i Spania, – så sank jeg ofte sammen på gulvet i ukontrollerbar gråt! 

Alt dette og mye, mye mer er dessverre en del av min daglige kamp med C-PTSD.  Slik har det vært i mer enn 9 år, – slik er det akkurat nå, – og slik blir det nok fremdeles et godt stykke inn i fremtiden. Inntil jeg oppnår målet med å finansiere både meget kostbar behandling og annet som beskrevet på denne websiden:

http://fienden-innsiden.net/PTSD