Jeg ble først TVUNGET til å “gå under jorden” i Norge etter et sjokkerende møte hos skattemyndighetene. Deretter, – det tok meg ca. 12 år før jeg kom i posisjon til å forlate Norge for det jeg da var sikker på VILLE BLI FOR ALLTID.
To (2) forskjellige ganger havnet jeg i den forferdelig vanskelige situasjonen at jeg ble TVUNGET til å forlate, ja rett og slett rømme fra mitt eget fedreland. Første gang var høsten 2007, som et resultat av et forferdelig overgep fra norske skatte og politi-myndigheter, da jeg endelig ble i stand til å flytte, “rømme” til Panama City i Panama. Den andre gangen var høsten 2019 da jeg etter at jeg igjen hadde tapt alt og ikke en gang hadde penger til bolig og mat, (som et direkte resultat av nok et forferdelig overgrep mot meg, denne gang var det “kristne venner og forretningsforbindelser” som var overgriperne) ble tvunget til å rømme til byen Mykolaiv i Ukraine der jeg har gode venner.
Få hvis noen vil bli i stand til å forstå dette uten å kjenne forhistorien. En historie som bl.a. inkluderer det faktum at jeg innehar en Norges-rekord i hvor lang tid en såkalt politi-etterforskning kan pågå før saken kommer til retten. Nemlig ca. åtte (8) lange forferdelige år! Historien som førte opp til dette begynte med da jeg i 1984 inngikk en avtale med et Amerikansk selskap som ville inn på det Europeisk markedet. Et norsk datterselskap ble etablert som første steg på veien mot dette og her var jeg en 15% medeier og ble samtidig styreformann og direktør i selskapet.
I løpet av en periode på knapt et (1) år bygget jeg opp dette selskapet fra “scratch” til nesten 30 millioner kroner i omsetning! Men det skulle vise seg at eierne av det amerikanske selskapet var kriminelle aktører som stjal store beløp fra sitt datterselskap og plantet falsk informasjon hos norske skatte og politimyndigheter. Informasjon som førte til at jeg og det norske selskapet ble angrepet under en stor politiaksjon der jeg ble arrestert med en rekke alvorlige anklager rettet mot meg. Anklager som bl.a. inkluderte underslag av 10,8 millioner norske kroner, skatteunndragelser for et større millionbeløp, og en serie andre “mindre alvorlige forbrytelser”.
Etter ca. åtte (8) lange forferdelige år (som jeg beskriver i forferdelige detaljer i boken “Fienden På Innsiden” kom saken endelig for retten. Og etter en tragi-komisk affære av en rettsakt som kun varte i 2 dager og 3 timer ble jeg praktisk talt blankt frifunnet, med unntak av at jeg fikk en bot på 4.800 kroner for IKKE korrekt å ha ført en en kasse dagbok. En “forbrytelse” som selskapets revisor i retten omtalte som “ikke mer alvorlig enn hva tilfellet ville være med opp mot 50% av alle selskaper i Oslo hvis politi og skattemyndigheter hadde gått løs på alle disse selskapene på samme måte som de gjorde mot Normann’s selskap.” Denne forferdelige historien ble i 2009 omtalt over 4 – 5 sider i Dagens Næringsliv som du kan lese her:
https://view.publitas.com/freedom-globe/dagens-naeringsliv-8-9-09/
Det hører forøvrig med til historien at jeg etter frifinnelsen en onsdag ettermiddag måtte oppsøke Oslo Politikammer for å få penger til billett for å reise tilbake til Trondheim. Der fikk jeg av en avdelingssjef beskjed om at de “ikke hadde som policy å utbetale penger til kriminelle personer“. Hvorpå jeg spurte om han ikke var klar over at jeg bare få timer tidligere var blitt blankt frifunnet i retten? Hans svar var:
“Her på huset har vi en helt annen oppfatning av den frifinnelsen!”
Deretter ble jeg bokstavelig talt fysisk kastet ut av Oslo Politikammer. Igjen, alle de forferdelige detaljene rundt denne delen a min livshistorie med Norge og norske myndigheter blir detaljert omtalt i boken “Fienden På Innsiden“.
Jeg vil også nevne at jeg at jeg få år senere ved hjelp av advokat fikk utbetalt et større beløp fra Oslo Politikammer som en form for oppreisning for “tort og svie” i forbindelse med denne saken. Nærmere detaljer rundt dette har jeg ikke anledning til å kommentere.
Så, tre (3) år etter frifinnelsen fikk jeg IGJEN oppleve disse ordene:
“Her på huset har vi en helt annen oppfatning av den frifinnelsen!”
Tre år senere satt jeg nok en gang med årets selvangivelse. Men ved siden av selvangivelsen hadde jeg et annet dokument liggende. Et krav fra kemneren på nesten 2 millioner kroner! Dette kravet var knyttet direkte til et av tiltale-punktene som jeg var blitt 100% FRIKJENT for! Nemlig det som handlet om SKATTE-UNNDRAGELSE!
Jeg så ned på de to dokumentene, ristet oppgitt på hodet og kom meget raskt til følgende konklusjon: Det ble fullstendig umulig for meg og “på ære og samvittighet” skrive under en eneste norsk selvangivelse igjen så lenge en full FRIKJENNELSE i retten ikke stoppet kemner og lignings-myndigheter fra å kreve meg for penger JEG IKKE VAR SKYLDIG DEM! Derfor bestemte jeg meg der og da for neste dag å oppsøke ligningskontoret for å konfrontere dem med denne situasjonen.
Ved 11-tiden neste dag kom jeg inn på en lignings-funksjonærs kontor, satte meg ned i besøks-stolen hans og skjøv først kravet på 2 millioner kroner fra kemneren over pulten til han samtidig som jeg spurte han:
“Hvorfor fortsetter kemneren å sende meg dette kravet“?
“Fordi du enda ikke har betalt, eller gjort noe forsøk på å oppnå en betalings-avtale med oss” – svarte mannen etter å sett litt på dokumentet fra kemneren samtidig som han trykket på tastaturet til datamaskinen sin.
“Men er dere ikke klar over at jeg for 3 år siden ble totalt FRIKJENT i retten for hele grunnlaget for dette kravet“? – spurte jeg så. Svaret han så kom med etter å brukt litt tid på å se på skjermen på datamaskinen sin sjokkerte meg:
“Vel, her på huset har vi en helt annen oppfatning av den frifinnelsen!”
Minnene fra Oslo Politikammer da jeg minutter senere med makt ble kastet ut av derfra, traff meg med et smell! Denne mannen som satt på den andre siden av pulten jeg satt ved brukte nøyaktig de samme ordene som den hovne, maktsyke avdelingssjefen jeg hadde den ulykke å bli konfrontert med 3 år tidligere! Jeg tok meg sammen, plukket opp selvangivelsen som fremdeles lå på min side av hans kontorpult, og rev den i stykker i flere mindre deler. Deretter slapp jeg delene ned på pulten foran han mens jeg så han inn i øynene og kjente et raseri vokse opp inne i meg. Den stakkars lignings-funksjonæren fikk følgende salve avfyrt mot seg der han satt:
“Da ble dette den SISTE selvangivelsen jeg i mitt liv kommer til å levere inn til dere! Den norske stat og dens korrupte statlige institusjoner som politi og skatte-myndigheter har allerede knust og ødelagt elleve (11) år av mitt liv. Og nå tror kanskje du og andre i denne fordømte bygningen at dere skal få fortsette å ødelegge det samme menneskelivet i ytterligere 15 – 20 år!? Ikke en gang en total frikjennelse i retten får dere til å slutte med det dere holder på med ovenfor et uskyldig, enkelt menneske. Jeg har nå kun et eneste valg. Dere tvinger meg til å gå under jorden, dere tvinger meg til å tjene mine penger “svart” og mitt mål er nå å tjene nok penger svart til at jeg kan forlate dette forferdelige landet for godt og etablere meg et sted i et annet land langt vekk fra Norge!”
Jeg reiste meg fra stolen og stod foran han mens jeg uttalte det meste av disse ordene. Sikkert med både kraft og sinne i hvert eneste ord. Og så vendte jeg ryggen til han og gikk mot døren inn til kontoret hans. I døråpningen snudde jeg meg mot han og uttalte de siste ordene jeg noen gang har uttalt til noen i det norske skatte-vesenet:
“HVIS dere skulle forandre oppfatning, ta kontakt med deg så vil jeg KANSKJE forandre på mine planer!”
Jeg hørte selvfølgelig aldri et eneste ord fra noen ansatt hos de norske skatte-myndighetene. Jeg flyttet senere til ny adresse uten å melde adresseforandring og begynte sakte men sikkert å jobben med å komme meg i posisjon til å kunne forlate Norge for godt. Og høsten 2017 pakket jeg alt jeg eide i en container og flyttet fra Tyholtveien 86 i Trondheim til Panama City i Panama.
Dette skjedde blandt annet etter sterk anbefaling fra min gode venn og lege Ingard i Trondheim. Stress og press fra de norske myndighetene var blitt for mye for meg. De hadde fremdeles ikke gitt seg med sine skattekrav og jeg ble TVUNGET til å flykte fra det landet jeg var født i. Lite og intet kunne jeg på det tidspunktet forstå at jeg flere år senere takket være det forferdelige overgrepet mot meg fra mine tidligere kristne venner og forretningspartnere, så ble jeg TVUNGET til å flytte tilbake til Norge. Bare for 8 – 9 måneder senere å oppleve at jeg ble TVUNGET til å rømme fra Norge igjen.
Les DEL 2 av denne utrolige historien her:
HVORFOR jeg ble TVUNGET til å forlate Norge TO ganger i løpet av 12 år – Del 2