Det store og alvorlige problemet med det å måtte leve med C-PTSD lidelsen er at praktisk ingen rundt deg FORSTÅR hvor til de grader alvorlig denne lidelsen er!
Dette problemet har jeg med store smerter og mye lidelse levd med i snart 11 forferdelige år nå. Og til tross for at jeg et utall ganger har skrevet og forsøkt å forklare, både på min private Facebook side og ikke minst her på denne bloggen min, så er det nesten slik at folk flest NEKTER å forsøke å forstå!
Jeg husker en gang for flere år siden: Jeg fant frem til LANDSFORENINGEN FOR PTSD i Norge. Jeg betalte mitt medlems-gebyr og ble invitert med i foreningens private Facebook gruppe. Der ble jeg invitert til å skrive litt om meg selv og min historie med C-PTSD. Det var da jeg antagelig gjorde meg skyldig i det som i Norge viste seg å være en stor synd: Når jeg forsøkte å beskrive HVORDAN jeg hadde opplevd den forferdelige hendelsen høsten 2012 som utløste min C-PTSD lidelse, så skrev jeg også et jeg opplevde det som en “ikke fysisk VOLDTEKT”. Reaksjonene i denne norske gruppen lot ikke vente på seg:
Mange kvinner som også var med i denne gruppen kritiserte meg på det sterkeste for å ha brukt ordet “voldtekt” i denne sammenhengen. Ikke en eneste person skrev et ord til mitt forsvar. Og det tok ikke lang tid før den kvinnelige administratoren av Facebook gruppen privat tok kontakt med meg med et KLAR ADVARSEL: Hvis jeg en eneste gang til brukte et slik ord i FB gruppen deres ville jeg bli stengt ut av gruppen!
Jeg må innrømme at jeg opplevde dette ikke bare veldig overraskende men også nesten som et sjokk. Derfor gikk jeg tilbake til flere av de internasjonale PTSD-gruppene jeg er med i på Facebook og delte denne historien med de som var i disse gruppene. Og da med spørsmålet om “hadde jeg virkelig gått for langt når jeg bruke ordet “voldtekt” i denne sammenhengen?” Svar og reaksjoner jeg fikk var en enstemmig støtte til meg! Noen skrev til og med at “det kan se ut som om medlemmer av den norske PTSD gruppen ikke fullt ut har forstått hvor ALVORLIG PTSD kan være for et menneske“.
Vel, etter dette besøkte jeg aldri mer den norske Facebook gruppen til LANDSFORENINGEN FOR PTSD. Og fornyet aldri mitt årlige medlemskap i denne foreningen heller. Når jeg idag som endel av jobben med å skrive denne blogg-artikkelen besøkte websiden til foreningen kan det imidlertid se ut til at de har oppdatert sin egen kunnskap. Websiden deres er nå utstyrt med en egen side-link som handler spesielt om C-PTSD. Complex Post Traumatisk Stress Dysfunksjon. Jeg anbefaler deg å gå til denne siden selv ved å KLIKKE på dette bildet:
Hvis du leser det som står å lese og som er forklart meget godt der om den lidelsen jeg har kjempet med i snart 11 forferdelige og totalt ødelagte år av mitt liv, så kan du også lese disse meget interessante og for mange antagelig oppsiktsvekkende ordene:
“Psykisk smerte er verre enn fysisk smerte, og psykisk vold er MER skadelig enn fysisk vold!”
Hvis du leser disse ordene en gang til, – “psykisk smerte er verre enn fysisk smerte, og psykisk VOLD er mer skadelig enn fysisk vold” en gang til, – da burde både du og alle de som kritiserte meg for å bruke ordet voldtekt i Landsforeningen for PTSD” sin Facebook gruppe, begynne å forstå hvorfor jeg mente det var helt på sin plass å bruke dette ordet. Men for meg er følgende enda viktigere: Alle de som, og da spesielt de som kaller seg kristne, bare velger å vende ryggen til eller lukke øynene for det forferdelige OVERGREPET (den voldtekten) som ble gjort mot meg i September 2012, burde nå bli plaget med et alvorlig tilfelle av dårlig samvittighet!
Jeg skriver dette under et lengre opphold i Norge igjen. Og etter ankomst i slutten av April måned tok det ikke lang tid før jeg igjen ble angrepet av voldsomme C-PTSD smerter! Så vonde og alvorlige at jeg knapt kunne stå på bena. Og som et resultat av dette har de siste to – tre månedene representert en slags rekord i store smerter og andre problemer knyttet til min C-PTSD. I sum mye mer alvorlig enn det jeg opplevde under mitt siste Norges-besøk.
Beklager å måtte skrive dette: Jeg er nå selvfølgelig dritt lei av å være tvunget til å leve på denne måten, med et liv som i praksis er ødelagt! Men, jeg er enda mer dritt lei av følgende:
- Mangel på forståelse og aksept fra mine omgivelser for hvor alvorlig dette er!
- Min fortvilte økonomiske situasjon takket være kun ca. 50% utbetalt i minste-pensjon, noe som gjør det UMULIG for meg å få den profesjonelle hjelpen enhver person med C-PTSD bør og må ha!
- At de SKYLDIGE nekter å ta noe ansvar, og for ikke å snakke om at de nekter å hjelpe!
- Og dritt lei av at ingen, og spesielt ikke de kristne, viser den minste vilje eller tegn til å si fra, til å stå opp mot den forferdelige ugjerningen som ble begått av noen av deres “kristne brødre“. Jeg opplever med ekstra smerter som om overgriperne skal beskyttes, som om de ønsker at denne historien (som totalt ødela et annet menneskes liv) bare bør kostes under teppet.
Jeg er så fortvilt over alt dette. Gråter jeg ikke av djevelske smerter, så gråter jeg i fortvilelse over den ensomheten alt dette bidrar til å skape. Som de fleste vet, jeg lever dessverre livet mitt alene, men de over nevnte punktene bidrar til å forsterke den meget vonde ensomhets-følelsen sikkert 4 – 5 x! Og jeg er så FORFERDELIG DRITT LEI AV Å FORSØKE Å FORKLARE FOR MENNESKER SOM IKKE FORSTÅR, – OG SOM HELLER IKKE ER VILLIG TIL Å TA SEG TID TIL Å FORSØKE Å FORSTÅ! Og igjen er det tragisk nok kristne som skuffer meg mest!
Som mange vet har jeg ganske regelmessig skrevet og publisert poster om min kamp med C-PTSD på min Facebook side. For snart et par måneder siden publiserte jeg en slik post som fikk godt over gjennomsnitt i antall kommentarer. En mann som utga seg å være en kristen, en av mine ca. 2.000 såkalte Facebook venner, skrev noen ord der han ga uttrykk for at han hadde problemer med å forstå hva problemet mitt egentlig var? Og om hva han kunne gjøre for å hjelpe meg? Jeg svarte han og skrev at det virkelig gledet meg at han var villig til å hjelpe, men skrev så at det første som da ble nødvendig var at han brukte litt tid på å sette seg inn i problemet. Derfor delte jeg også en link til en webside der han kunne begynne å sette seg inn i hva C-PTSD er. Hans svar kom raskt tilbake:
Nei! Han var da ikke interessert i å bruke tid på å lese en masse først! Det hadde han verken tid eller interesse for! Utrolig! Hvordan pokker kunne han ha bidratt med hjelp hvis han ikke først hadde tid til å sette seg litt inn i hva problemet var? Uansett, – HVIS han derimot hadde tatt seg tid til å sette seg inn i emnet så hadde han kanskje også funnet ut bl.a. dette – nemlig at; “psykisk smerte er verre enn fysisk smerte, og psykisk VOLD er mer skadelig enn fysisk vold“. Eller som han også kunne ha lest på websiden til Landsforeningen for PTSD”:
“C-PTSD, (Complex Post Traumatisk Stress Dysfunksjon) regnes som den mest alvorlige varianten av PTSD og er veldig vanskelig å behandle“.
Men så, – hva har alt dette med spørsmålet; VOLDTEKT…eller ikke VOLDTEKT å gjøre?
Vel, la meg begynne med å si at jeg uten et snev av tvil og idag med enda mer overbevisning om hvor rett jeg har, vil anklage de skyldige med Magnar Kongestøl i spissen for at de begikk et livs-ødeleggende overgrep, det jeg også omtaler som en meget alvorlig voldtekt mot meg i September måned 2012. Riktignok var ikke dette en fysisk eller seksuelt motivert voldtekt, men en VOLDTEKT uansett. Minner om ordene direkte fra websiden til Landsforeningen for PTSD: “Psykisk smerte er verre enn fysisk smerte, og psykisk VOLD er MER skadelig enn fysisk vold“.
Hvis vi forsøker oss på en sammenligning hva gjelder de faktiske alvorlige skader og plager et voldtatt kvinne har i årene etter en voldtekt, og de enda mer alvorlige skader og plager e får t offer for C-PTSD har, kanskje resten av livet, så er det først viktig å vite dette: Iflg. en detaljert studie gjennomført av Universitet i Oslo er det kun 20 – 25% av voldtatte kvinner som får PTSD, de fleste i moderat form og resten i mer alvorlig form etter voldtekten. Med andre ord, de aller fleste får heldigvis ingen vesentlige problemer med livet etter voldtekten. Mens jeg som har valgt å anklage mine overgripere for en gjerning verre enn voldtekt, har fått mitt liv 100% ødelagt! Her har jeg laget en slags skjematisk sammenligning:
Tenk deg en kvinne som ble brutalt voldtatt. Tenk deg så at ingen i din familie, ingen rundt deg i det hele tatt ser ut til å forstå alvoret i det som skjedde med deg, Og tenk deg så at det heller ikke er noen rundt deg som finner det nødvendig å kritisere voldtektsmannen! Pytt pytt, – det var vel ikke så alvorlig? Hvilket bringer meg til den siste delen av denne blogg-artikkelen, den delen som handler om HVOR GALT det er å lukke munnen, hvor galt det er å bare vende ryggen til opplagt GALE HANDLINGER når du blir konfrontert med slike! Og dette gjelder igjen spesielt for de som kaller seg kristne! Jeg får en mye klarere reaksjon og støtte om hvor FRYKTELIG GALT det som skjedde i September 2012 var fra ikke-kristne!
HVORFOR vår stillhet, vår feighet i forhold til å snakke ut og stå opp imot enhver GAL HANDLING vi blir kjent med er så fryktelig galt!
For 3 – 4 år siden hadde jeg et online Zoom møte med en mann som tilhørte en menighet ikke så langt fra Tønsberg. Vi snakket om min historie og min situasjon og om nettopp det du leste i overskriften over. Og han sa bl.a. følgende:
“Jeg tror rett og slett dette skyldes ren feighet hos de kristne, eller redsel for hva sannheten kan gjøre ved å skade oss og våre menigheter”.
Så fortsatte han med å fortelle meg en historie fra sin egen menighet der en kvinne var blitt voldtatt av en kjent mann i menigheten. Menighetens ledere forsøkte så godt de kunne å gi hjelp til den stakkars kvinnen, men var meget bestemt på at dette IKKE måtte meldes til politiet! De var først og fremst opptatt av å legge et lokk på hele den forferdelige historien og forstod overhodet ikke hva slags ekstra belastning og smerter dette ga den stakkars kvinnen!
Du har kanskje ingen full forståelse for hvor alvorlig denne typen stillhet oppleves for offeret!? Jeg kan forsikre deg at jeg har blitt en sterkt skadet person som fra egen erfaring vet alt om dette og hvor ekstra vondt og smertefullt det er! Jeg har om et par måneder 11 forferdelige lange og smertefulle år med erfaring fra dette!
Uansett, her lar jeg den engelske kristne websiden CHRISTIAN TODAY overta ved å snakke for meg:
“I noen tilfeller kan det være riktig å holde munnen lukket, men det å gjøre dette og dermed nekte oss selv muligheten til å stå frem og snakke klart og tydelig ut mot det som er GALT er direkte galt i seg selv. Gud selv gir oss klar beskjed om å snakke ut om både urettferdighet og overgrep, – og det å velge å holde munnen lukket og ryggen vendt bort fra det gale er bare rett og slett meget galt!”
Den samme websiden fortsetter med å fortelle oss at;
“Total taushet i forhold til gale handlinger betyr på en måte at vi stilltiende godtar og aksepterer de gale handlingene!”
“Mange av oss kjenner til ordtaket “taushet betyr ja”. I dette tilfellet, det at du forblir taus i forhold til en gal handling, når du velger å ikke klart og tydelig gi uttrykk for din mening så betyr dette at du egentlig ikke er motstander av denne gale handlingen!” Kort sagt, det å ikke si høyt og tydelig ifra om hvor galt dette var, betyr at du tolerer den gale handlingen og i praksis faktisk støtter den”.
Tenk deg da et offer, skadet for livet av denne handlingen, som 11 lange, tunge forferdelige år etterpå fremdeles ikke har opplevd at noen fra hans kristne miljø har engasjert seg og sagt klart og tydelig ifra om hvor veldig galt dette var! Hvilket bidrar til å skape enda mer smerte, en enda sterkere og vond ensomhetsfølelse. Samtidig med at du mer og mer begynner å rømme vekk fra kristne grupper og menigheter!
For i deres syke hoder er det antagelig helt ok å stjele et selskap fra eieren! Men det å stjele en bil, eller et par sjokolader fra butikken er fremdeles sett på som meget galt, – tror og håper jeg?
En reaksjon jeg noen få ganger har fått fra andre kristne er denne: “Men Helge, du må ikke distansere deg fra menigheten din! Disse menneskene som gjorde dette mot deg kan jo umulig være sanne kristne!”
Nei, kanskje ikke! Men da skulle jeg ønske de hadde mot nok til å ringe overgriperne og si det til dem! Og samtidig gjøre det klart for dem hvor FRYKTELIG GALT det de gjorde i 2012 var! Med den tragiske konsekvensen at et annet menneske BLE SKADET FOR LIVET!
Og hva med alle de andre? HVORFOR gir de meg alle følelsen av at dette bare er noe vi må glemme? HVORFOR SIER DE INGEN TING? HVORFOR GIR DE MEG INGEN STØTTE FOR HVOR FORFERDELIG GALT DETTE VAR? Hvis det var bilen min som ble stjålet, da tror jeg faktisk ikke at de hadde latt være å si KLAR OG TYDELIG FRA! Til tross for at hvis det var historien her så hadde ikke bilens eier blitt så til de grader skadet og ødelagt for RESTEN AV LIVET!
Derfor konkluderer jeg i min private fortvilelse at grunnen sikkert er at det er viktigere å beskytte DE SKYLDIGE, de “kristne” overgriperne!
Er det virkelig så vanskelig å forstå at jeg gråter i fortvilelse? Også over det faktum at INGEN FORSTÅR! Og over det faktum at den totale TAUSHETEN fra praktisk talt alle rundt meg, (med et par – tre unntak) må bety at dere også godtar og STØTTER det faktum at livet mitt BLE ØDELAGT som et resultat av hva deres “kristne brødre” gjorde!